Norsk møbelindustri er tradisjonell og viktig industri som preges av en positiv utvikling på eksportsiden. I fjor ble det solgt norske møbler til utlandet for over 3 milliarder kroner. Det er ny rekord og 15 prosent mer enn i 2005. Møbler for tv-titting og hvile er for tiden de viktigste eksportartiklene, viser en fersk oversikt fra Møbelrådet. Bakgrunnen for dette er at det nå har det vokst fram en stor gruppe unge designere med en rekke nyskapende møbler. Et økende marked for moderne design og et ønske om eksport, er blant drivkreftene.Norsk møbel- og innredningsindustri består av tilsammen 450 bedrifter, som produserer møbler for 9,6 mrd kr (2005). Møbelindustrien sysselsetter 8.200 årsverk (i 2003). Av produksjonen ble mer enn 29 % eksportert. Litt over 1/3-del av industrien befinner seg i Møre-regionen, og er ellers spredt jevnt utover Sør-Norge. Bedriftene er i hovedsak små og mellomstore, men det finnes også noen større konsern. Norske møbler selges gjennom en rekke forskjellige kanaler: Salg til innkjøps- og butikk- kjeder, frittstående forhandlere, kontraktssalg til møblerings- og innredningsprosjekter, agenter, franchisesalg, internett mv.
I følge statistisk sentralbyrå bruker den enkelte husholdning ca 21 000 kroner i året på møbler og interiørartikler. Prisutvikling på møbler er negativ. I 2006 endte konsumprisindeksen for møbler på minus 1,5 % sammenlignet med fjoråret. Samtidig øker virksomhetens innsatsfaktorer som lønn osv. minst på nivå med KPI på 2,3 %. Denne pressituasjonen blir en drivkraft ikke bare for å øke produktiviteten gjennom ny teknologi, men også for å få til en kontinuerlig vekst.
*Kilde SSB.
Bransjetrender
Ser man på utviklingen fra USA og Europa er det noen bransjetrender som peker seg ut:
- Maktskifte, møbelkjedene tar over makten fra en sterk produksjonsindustri
- Bransjeglidning mot interiør, kjøkken, bad osv.
- Multi-channels der E-handel blir en del av tilbudet
- Merkevareprodusenter som detaljister – shop in shop – produsent utsalg
- Kjedene blir produsenter – egne merker – eksklusive merker
- Internasjonalisering av vareforsyningen – lavkostproduksjon
På nettsamfunnet "Second Life" har en norsk møbeldesigner med online-identiteten ”Maximilian” snart tjent nok "linden dollars" slik at han er i stand til å leve av inntektene han tjener på å designe virtuelt interiør.
I 2005 steg møbelsalget i Norge med 25 %. Billigere møbler et ønske om å skifte ut oftere og mer penger blant folk er noen av årsakene. Det stiller krav til møbelprodusentene, produksjonen må effektiviseres og kostnader må kuttes i alle ledd.
Her er de største møbeldetaljistene i Norge:
- IKEA 29 prosent
- Bohus 19 prosent
- Skeidar 13 prosent
- Møbelringen 12 prosent
- JYSK 9 prosent
- Fagmøbler 5 prosent
- Living 3 prosent
- A-møbler 2 prosent
- Andre 8 prosent
Ingen av aktørene ovenfor leverer gode netthandel løsninger som del av sitt butikkonsept. Det kan virke som om internett ikke er en del av bedriftenes overordnede strategi.
Møbler på internett
Internasjonale aktører etablerer seg på internett og selger møblene en god del billigere enn i Norge. Selv etter at du har betalt frakt og moms, kan det ofte lønne seg å kjøpe møbler over nettet.
Den Europa-baserte nettbutikken europebynet.com er antagelig verdens største nettbutikk for møbler. Her kan du finne designmøbler som er mye billigere enn i Norge. Nettbutikken bestiller direkte fra 90 ulike europeiske produsenter, som både lager designmøbler og vanlige, masseproduserte møbler.
Skandinavias største nettbutikk for møbler er danske Bolia.com. Bolia har et unikt forretningskonsept. De har etablert et fåtall butikker i hvert land. Butikkenes funksjon er som utstillingslokale, slik at potensielle kjøpere kan droppe innom butikken for å se og kjenne på materialene. Inne i butikken får kunden tilgang til terminaler og selve bestillingen gjøres over internett. Først når en ordre kommer inn starter produksjonen av møblene. Det betyr at Bolia unngår alle lager kostnader og har utrolig lite svinn. Alle kostbare mellomledd har blitt fjernet. I 2005 vant Bolia en pris for det med effektive distribusjonssystemet i Danmark.
Hvordan fortsette suksessen til norsk møbelindustri?
Vi har valgt å utvikle en ebusiness strategi for den støste møbelprodusenten i Norden, Ekornes ASA. Møbelprodusenten eier merkevarer som Ekornes®, Stressless® og Svane®. Stressless er et av verdens mest kjente varemerker innen møbelbransjen. mens Ekornes, Stressless og Svane er de mest kjente innen møbelbransjen i Norge. Produksjonen foregår i 7 fabrikkanlegg i Norge, mens produktene selges over store deler av verden gjennom egne salgsselskaper i utvalgte markeder.
Ekornes’ visjon er å være en av verdens mest attraktive leverandører av møbler til hjemmeinnredning. Forretningsidéen til Ekornes bygger blant annet på å tilby produkter som i pris og design henvender seg til et bredt publikum.
Ekornes opplevde en nedgang i omsetning i Norge og Sverige i 2006 på grunn av endring i distribus- og kjedejonsavtaler. På tross av stor vekst i Danmark og sentral europa utfordres Ekornes av billige ”Kina-kopier” på det største eksport produktet – Stressless. Selskapet satser på produktutvikling og markedsføring.
*Kilde: Ekornes
Ekornes står fremfor i utfordringer i det nordiske markedet
Detaljist- og produsentleddet er helt avhengige av hverandre. De knives imidlertid om kontrollen. I de fleste bransjer ser vi at produsenten i mange tilfeller har ambisjoner om å påvirke i butikk – ta kontrollen over hyllene. På den andre siden erfarer vi at detaljisten i mange tilfeller opptrer som produsent – utvikler og designer egne merkevare osv... I møbelbransjen finner vi mange eksempler på at merkevareprodusenter lager shop in shop løsninger. I Norge finner vi f.eks.Ekornes studio og Natuzzi shop in shop. Mindre vanlig er det at leverandører går så langt som å lage egne butikker/kjeder. Eksempler på dette her hjemme er Hødnebø og Slettvoll. I motsetning til i mange andre bransjer ser shop in shop løsninger ut til å bli godt mottatt av detaljistleddet.
For at Ekornes fortsatt skal være Nordens største møbelprodusent og fortsatt tilby produkter som henvender seg til et bredt publikum, må selskapet se på muligheter for tilgjengeliggjøring av produktene. Ekornes bør legge en offensiv strategi for å møte fremtidenes utfordringer gjennom å gjøre seg uavhengig av distribusjonsavtaler, møte konkurranse og piratvirksomhet fra ”bananrepublikker”, i tillegg til å møte forbrukertrender ved å tilgjengeliggjøre, tilby mangfold og distribuere produkter på kundenes prinsipper.
